Tilsvar ang. Teistisk evolusjon:

Livets opprinnelse:
Påstand om at Gud kan benytte sekundære årsaker i livets opprinnelse (s10 -nederst): Det finnes tre typer av årsaker: Det første er ting som dannes ved tilfeldighet. Sjanse, danner stringent sagt ikke orden. Det andre nivå består av orden, strukturer som alltid følger samme mønster. Dette er domenet til lover, mekanismer og andre regulariteter. Det tredje nivået er det til spesifisert kompleksitet, som består av høyst usannsynlige samling av deler, som i tillegg matcher et uavhengig mønster
Når en tror at Gud kunne designe den første og andre ordenen på et slikt vis at den kunne frembringe den tredje ordenen, er det logisk sett umulig, for om sjanse skulle frembringe orden, så er det ikke tilfeldighet, og om lovmessigheter i naturen kunne frembringe en uavhengig spesifisert, kompleks ting, så ville de ikke fremstå som mønstre lengre. Denne fremstillingen av teistisk evolusjon leder til en selvmotsigelse, for om ting er repeterende, så er de ikke lenger kaotiske, og om noe er spesifisert, så er det ikke lenger kaos eller repeterende. En lavere orden inneholder ikke kjennetegnene til en høyere orden, og om de gjorde, så var de ikke lenger en lavere orden. Om Gud derimot grep direkte inn, er det mer kompatibelt med Intelligent Design (ID).

En vitenskapelig teori bør være omfattende nok til å dreie seg om helheten: Her er noen moteksempler på det ET hevder:
Naturlig seleksjon -planter -her: (s11-14); natural selection cannot explain structures produced for the exclusive good of another species.

Abiogenese:

Mange evolusjonister hevder nå at livets opprinnelse fra ikke-levende kjemikalier ikke har noe å gjøre med evolusjon, og at 'abiogenese' er den korrekte termen for det ovennenvte. Imidlertid definerte evolusjonisten, prof. Gerald Kerkut den 'Generelle Evolusjonsteorien' som teorien at alle levende livsformer i verden har oppstått fra en enkelt kilde, som selv kom fra en uorganisk form (1). .. Mange lærebøker i biologi omfatter diskusjoner om livets opprinnelse som del av sine evolusjonær-avsnitt.
Hentet herfra.

Leslie Orgel var en biokjemiker som inntil sin død (2007) var en av de ledende forskerne på abiogenese. Han skrev: "Det er ingen enighet i hvor stor grad stoffskifte kunne utvikles uavhengig av genetisk materiale. Etter min mening er det ingen basis i kjent kjemi for troen om at lange sekvenser av reaksjoner kan organiseres spontant, og all grunn til å tro at de ikke kan det. Problemet med å oppnå tilstrekkelig spesifisitet, enten i vannholdige løsninger eller på overflate av mineraler, er så alvorlig at sjansen for å få en syklus av reaksjoner, f.eks. så kompleks som omvendt sitronsyresyklus, er neglisjerbar. Det samme tror jeg er tilfelle for enklere sykluser av reaksjoner, relevant for livets opprinnelse, også for peptid baserte sykluser (Orgel, 1998, s494-495).

Felles avstamning:

Om en sjekker sannsynlighetsteoretisk hvor sannsynlig det er at fungerende proteinsekvenser, ja informasjon i det hele, skulle dannes tilfeldig, ser en hvor svakt grunnlaget er for makroevolusjon.
Et eks. finnes på side 6 i denne evalueringen som omhandler koding, språk og sekvenser -her (Sigurd Eskeland, Norsk regnesentral)
Ang. hunder og ulv: Ulver ble ikke funnet å være avhengige av mennesker, som hundene er. Men dette er ikke overraskende. Som genetiker Wolf-Ekkehard Lönnig har beskrevet, representerer "evolusjonen" av hunder fra ulv "ingen økning i [biologisk] informasjon, men snarere en reduksjon eller et tap av funksjon på de genetiske og anatomiske nivåene" (som vi rapporterte her på Evolution News , Se "The Dog Delusion"-her). Det innebærer ingen dis-respekt for dem og absolutt ingen mangel på hengivenhet, men hunder er avhengige fordi de er, på en måte, "degenererte" ulver.
En ulv er en topp rovdyr, hjemme i et vilt miljø hvor din typiske hund ikke kunne overleve lenge eller i det hele tatt. I evolusjonære termer er det et langt skritt nedover.
Hentet herfra.

For å danne betydelige endringer i kroppsbygningen til dyr, er det viktig hvor tidlig i embryo-stadiet mutasjoner inntrer. Det er jo fordi sent i utviklingen, så er allerede hovedtrekkene i kroppsbygningen fastlagt. Sentvirkende mutasjoner kan derfor ikke framkalle store endringer. Således er det bare mutasjoner framkalt tidlig i embryo-stadiet som har noen sjanse til å avstedkomme storskala makroevolusjonær forandring. Dette bekreftes av flere evolusjonær-biologer (G. Miklos, K.Thompson ) Likevel i eksperimenter fra tidlige på 1900-tallet (T.H.Morgan..) , inntil i dag , så har erfaringen ensidig vært ødeleggende for organismen utsatt for mutasjon. Slike mutasjoner er enten dødelige eller resulterer i organismer som ikke kan leve i vill tilstand (neo-darwinist pioner R.A.Fisher) En endring tidlig i embryo-stadiet, ville kreve en rekke andre koordinerte forandringer i atskilte, men funksjonelt interrelaterte utviklingsprosesser. Det er den tette integreringen av fuksjoner gjør at tidlige mutasjoner fører til død i embryo-stadiet.
dGRNs (development Gen Regulatory Networks)

En annen linje i utviklings biologi har åpenbart en relatert utfordring til den kreative kraften i den neo-Darwinske mekanismen. Utviklingsbiologer har oppdaget at proteiner og RNA-er, som trengs for utvikling av kropps-utformingen til dyr, overfører signaler som influerer måten celler utvikler og differensieres. Disse signal-molekylene influerer hverandre til å danne nettverk av koordinert interaksjon (sml integrerte kretser på et kretskort). For eks. avhenger utskilling av signal-molekyl av når et signal mottas fra et annet molekyl. Og så påvirker det overføringen av enda flere, som alle koordinerte og integrerte for å utførte spesifikke tids-kritiske funksjoner.
Hentet herfra.

Om Big Bang:
Selv om det er mye bra her, kunne mye om fininnstilling vært trukket inn, siden dette også har relevans for livssyn (ser evt. fram til det i neste essay). Det er bare 3 muligheter for den tydelige fininnstillingen til universet: tilfeldighet, fysisk nødvendighet eller design. Jeg har ikke tro nok til å si at den ekstreme fininnstillingen skjedde ved en ukjent, ikke-intelligent middel som vitenskapsfolk kaller 'tilfeldighet'. Sannsynligheten er for liten. Universet kunne hatt ulike fysiske sammensetninger, så fysisk nødvendighet er ikke aktuelt. Den mest fornuftige konklusjonen er at fininnstilling skyldes en Designer.
"We do not even know if causality applies to the big bang":
Om noen ønsker å hevde at skapelse av rom, tid og materie ikke trengte en årsak, så er det en virkning som er et unntak fra loven om årsak/virkning. Men ethvert forsøk på å slike bevis, skaper store problemer Om personen refererer vitenskapelige eksperimenter, som grunn for sin påstand: eksperimenter og forutsetter årsaks/virkning-sammenheng. Likedan ville enhver argumentasjonsrekke som trekkes fram benytte den årsaks/virkning-sammenheng som han benekter. M.a.o. er det selvovervinnende rasjonelt og vitenskapelig å konkludere at virkninger evt. ikke har årsaker. Det skyldes at enhver benektelse av årsaks/virkning-loven benytter den samme loven.
Hentet herfra.
For balansens skyld kan nevnes at jeg ikke finner mye å kritisere i Veies argumentasjon om 'Woodpeckers and the termites' (mikroevolusjon).

Evolution is a religion
Det er vel mer vanlig å kalle det for et religisons-substitutt for NOEN (ikke teististiske evolusjonister). Jeg er på linje med Veie når det gjelder innledende kommentarer og at mange definisjoner ikke påviser denne likhet mellom religion og EvolusjonsTeori (ET). Han drøfter filosofisk naturalisme, og er enig i at det strir mot teisme.
Definisjons-kriteriet for religion (som det var saklig å hente inn), som kommer nærmest er nr. 7: "A world view, or a general picture of the world as a whole and the place of the individuals therein.This picture contains some specification of an over-all purpose or point of the world and an indication of how the individual fits into it."

Jeg er uenig når det gjelder hvorvidt: "philosophical naturalism would not qualify as a religion either because it does not match the above criteria," men det henger sammen med implisitte følger av pkt. 7 i definisjonen (ikke selve ordlyden).
Jeg mener en implisitt følge av filosofisk naturalisme blir at det ikke finnes noen hensikt (purpose) i tilværelsen -som også er en form for 'over-all purpose': there is none!
Dr. Turner (se bildet) forklarer om moderne vitenskap: "Vi tvinger oss til et Hobson valg ...: aksepterer intensjonalitet og hensikt som virkelige egenskaper ved livet, noe som diskvalifiserer deg som forsker, eller bli en forsker og avvis livets særegne kvalitet fra din tenkning."
Og i slutten av definisjons-pkt. 7: "and an indication of how the individual fits into it."
Her hevder dr. Turner: "Jeg har kommet til å tro at det for tiden er noe feil med hvordan vi forskere tenker om livet, dets eksistens, dets opprinnelse og dets evolusjon. Det er ille nok at vi på en eller annen måte blir tvunget til å gjøre Hobsons valg beskrevet ovenfor. Hva som er verre er at det å bli tvunget til å gjøre det valget, faktisk står i veien for at vi kan ha en helhetlig sammen-hengende livsteori, i alle dets aspekter, særlig i forhold til dets evolusjon. Med andre ord, hindrer nå dette bias vitenskapelig fremgang."
Se mer om hensikt her.

"How come there are only 300 dead stars out there?"
Først en kommentar til terminologien: "If the evolution theory (which in creationist terminology includes the Big Bang theory)", så er det tydelig han her snakker om UJK. I en Gammel Jord Kreasjonisme (GJK) er det ikke noen slik nødvendig sammenheng.
Dernest vil jeg si at argumentasjonen virker overbevisende, for en ikke-spesialist som meg.

Konklusjon: Det synes som Hovind, er for grunn og useriøs på flere områder, og at det er relevant å ta en kritisk vurdering av det. Det virker som Veie og undertegnede i hovedsak er uenige mht. biosfæren (levende liv). I forbindelse med makrokosmos deler jeg mye av Veies kritikk mot Hovind. Som helhet virket essayet mer positivt enn det jeg kom til i starten. Like fullt opprettholder jeg min opprinnelige innvendig at hva man plasserer i stedet -i dette tilfellet teistisk evolusjon, også må holde mål.

Jeg er enig i at det ikke bør reises unødige barrierer mellom tro og vitenskap, men min favoritt i trosforsvars/vitenskaps-sammenheng, John Lennox, sitt syn går mot det Collins og Miller står for når det gjelder biosfæren. Jeg vil dermed anbefale hans bok 'Guds bøddel' -(ironisk benyttet om vitenskap), i så måte -her.

Selektert og bilder ved Asbjørn E. Lund